Bakkesøte
Gentianella campestris
Søterotfamilien – Gentianaceae
Foto: Arne Jakobsen
Beskrivelse
Bakkesøte kommer i blomst forholdsvis seint på sommeren, men når den først dukker opp kan den stå i store mengder. Den er 10-15 cm høy og står enkeltvis eller i små, tette klynger. Blomstene har fire bleiklilla kronblader, men av og til kan det dukke opp planter med helt hvite blomster. Ved inngangen til kronrøret er det en samling av lange hår. Disse hindrer adgangen til blomstens indre for de minste insektene, så humler er nok de vanligste insektene som bidrar til plantenes formering. Kronbladene er omgitt av fire begerblader der to av dem er brede og to er smale.
Planten inneholder bitterstoffer som i folkemedisinen har vært utnyttet i et forsøk på å behandle giktplager og forebygge hold og sting. Dette ble vanligvis gjort ved å drikke et avkok av planten. Denne bruken har gitt bakkesøte mange lokale navn som blant annet iktegras, haldblomme, haldgras og teblome.
Vokseplass og utbredelse
Bakkesøte finnes i mange naturtyper fra kysten og opp til 1400 m i Hardanger. I fjellregionen er den vanligst i beitepåvirket fjellbjørkeskog, på setervoller og i de nedre deler av snaufjellet. Vi finner den over hele landet, men er ikke så vanlig i Finnmark.
Se flere bilder av bakkesøte i Bildegalleri fjellplanter på hjemmesiden til Rolv Hjelmstad.
Foto: Arne Jakobsen
