Dvergsnelle
Equisetum scirpoides
Snellefamilien – Equisetaceae
Foto: Arne Jakobsen
Beskrivelse
Av våre åtte viltvoksende snellearter, er dvergsnelle den minste. De vanligvis 5-10 cm høye stenglene er samlet i løse og noe rotete tuer av dels opprette og dels nedliggende stengler. Stengelen er som hos alle andre sneller oppdelt i ledd. I enden av hvert ledd sitter en krans av vanligvis tre svarte, små og spisse blader som ender i en lys hårspiss. En slik krans kaller vi gjerne for en tannkrans. Ved bruk av ei lupe kan en se at stengelen har seks langsgående furer, der tre av disse ender mellom tennene i kransen og tre ender i spissen av de tre bladene i tannkransen.
Vokseplass og utbredelse
Dvergsnelle foretrekker baserik grunn og står i første rekke på moserik jord, på stein i ur og av og til på elvegrus. I Sør-Norge har dvergsnelle sine fleste forekomster på Dovrefjell og i de nordlige deler av Jotunheimen. I Nord-Norge blir den vanligere og går her flere steder helt ned til kysten. Høydegrensa for dvergsnelle er 1350 m på Dovrefjell, så dette er ingen høyfjellsart. Den har også spredte forekomster på Bjørnøya og på Svalbard og totalutbredelsen for arten må karakteriseres som sirkumpolar.
Kartet fra Artsdatabanken viser den norske utbredelsen av dvergsnelle.
Foto: Arne Jakobsen
Se flere bilder av dvergsnelle i Bildegalleri fjellplanter på hjemmesiden til Rolv Hjelmstad.
