Kvitkrull
Cladonia stellaris
Begerlavfamilien – Cladoniaceae
Foto: Harald Taagvold
Beskrivelse
Kvitkrull regnes med blant reinlavene, men skiller seg markant fra de andre reinlavene ved at greinspissene peker i alle retninger slik at det dannes tette, avrunda topper. Laven blir 5-15 cm høy og fargen er gulhvit eller nesten helt hvit. Enkeltvis ser laven ut som et lite tre, og hvitkrull som er kunstig farget brukes ofte av arkitekter i modeller av anlegg og parker, eller den brukes naturell i kranser og blomsterdekorasjoner. Andre navn på kvitkrull og de andre reinlavene er reinmose, kvitmose, fjellmose og jægil (samisk). Reinlavene blir nå gjerne ført til en egen slekt, Cladina.
I naturen er kvitkrull en viktig beiteplante for rein. Reinlavene inneholder karbohydratet lichenin som brytes ned av enzymer, og man får druesukker. Det skjer i den mikrobefylte vommen hos reinsdyr, som man antar kan fordøye 80-90 % av karbohydratene. Det har vært praksis blant inuitter å spise delvis fordøyd lav fra magesekken til nylig drepte reinsdyr, noe som ga et viktig tilskudd av karbohydrater.
Reinlavene har til en viss grad vært brukt som medisin. Samene plukket de øverste lyse delene av laven og kokte dem i vann eller melk. Dette ble drukket mot brystsykdommer eller andre indre sykdommer. I Sør-Norge var dette et gammelt råd mot hoste så vel som mot tæring. I våre dager kan reinlav forekomme i huskurer mot luftrørskatarr, noe som kan ha god effekt fordi de hvite reinlavartene (men ikke grå reinlav) inneholder usninsyre, som er et naturlig antibiotikum.
Vokseplass og utbredelse
Kvitkrull vokser der det er tørt, og gjerne på mineralholdig jord. Laven er svært vanlig over hele landet med unntak av de ytterste kyststrøk, der den er mindre vanlig. På tørre furumoer i det indre av Østlandet kan kvitkrull være fullstendig dominerende som bunndekke.
Foto: Rolv Hjelmstad
Se flere bilder av kvitkrull i Bildegalleri lav på hjemmesiden til Rolv Hjelmstad.
